Kunnskapsløftet 2020

Lansering 18.11.2019

Den 18. november 2019 lanserte Jan Tore Sanner de nye læreplanene i skolen, kun 9 måneder før de skulle iverksettes, høsten 2020. De nye læreplanene ble beskrevet som den største endringen siden Kunnskapsløftet i 2006. Læreplanenes form og innhold er endret. På pressekonferansen fremhevet Sanner at flere fag blir mer praktiske hvor utforskende, kritisk tenkning og kildekritikk er en sentral del og at digitale ferdigheter har fått en tydelig plass. Videre forklarer han at færre kompetansemål skal gi mer tid til det viktigste og rom for dybdelæring. De nye læreplanene inneholder både konkrete kompetansemål med høyt detaljeringsnivå og åpne mål som gir et større handlingsrom for lærerne.

Se innslaget fra lanseringen på VGTV HER.

Læreplanene er presentert på UDIRs hjemmesider.

Ble de blinde elevene i glemt?

På ni måneder skulle:
- Skolene sette seg inn i de nye læreplanene
- Forlagene lage nye læremidler
- Statped produsere tilrettelagte læremidler for blinde

Den tilmålte tiden var ikke tilstrekkelig. Det var forventet at forlagene skulle lansere nye læremidler rundt mars/april 2020. Om dette var tanker og idéer eller ferdig utviklede læremidler, var lenge uklart. Samtidig er fristen for å bestille tilrettelagte læremidler hos Statped i utgangen av januar.

Statped mottok langt færre bestillinger enn forventet i forbindelse med de nye læreplanene. Det er ikke rart siden det var få læremidler som var klare. Det er skolens ansvar å bestille tilrettelagte læremidler, men det må være Kunnskapsdepartementets ansvar at forutsetningene er til stede for å få dette til.

Resultatet var at blinde elever ikke hadde tilstrekkelig tilgang til tilrettelagte læremidler ved skolestart høsten 2020.

Trenger man bøker?

Det ble gjort store endringer i de nye læreplanene. Det er et særlig fokus på utvikling av digital kompetanse. Sitatet under er hentet fra UDIRs nettsider:

Utvikle digital kompetanse i skolen

Kollektiv satsing på digital kompetanse står ikke i kontrast til annet utviklingsarbeid som foregår i skolen. Utviklingen av digital kompetanse har en del elementer som er spesielt for det digitale feltet, og som derfor vil berøre et slikt utviklingsarbeid:

• Lærerne skal bruke digitale verktøy, læremidler og ressurser i arbeidet med å videreutvikle og forbedre læringen hos elevene.
• Lærerne må tolke, forstå og bruke læreplanverket i lys av digitale ferdigheter og teknologi i fag.
• Lærerne vil ha ulik grad av digital kompetanse, både i forhold til egne operative ferdigheter og sin fagdidaktiske digitale kompetanse
• Digital kompetanse er et område som berøres av stor utvikling, og som stadig må fornyes

I tillegg gir de nye læreplanene lærerne stor fleksibilitet i valg av læremidler. Så trenger man bøker?

Universell utforming

Kravet til universell utforming skal sørge for at digitale verktøy som brukes i undervisningen gir blinde tilgang til tekst, men som videoen under viser, har ikke blinde elever tilsvarende pedagogisk tilgang og utbytte som seende elever til den mye brukte nettressursen snl.no.

For seende elever betyr det mindre om man leser i en bok eller på en nettside, men for blinde elever vil en utstrakt bruk av nettressurser medføre en unødvendig tilleggsbelastning. Det er viktig at alle anerkjenner og er klar over dette.

Tilrettelegging av læremidler

Det er skolenes ansvar å sørge for at elevene har tilgang til tilrettelagte læremidler, men hva menes med "tilrettelagte læremidler" for blinde. Her er det inegn entydig definisjon, men følgende 9 punkter vil være et godt utgangspunkt for hvordan lærerne bør tilrettelegge læremidler og undervisningsopplegg for blinde:

1. Hva er hensikten med oppgaven?
   Dersom hensikten med oppgaven er å lære å finne ting på internett, kildekritikk etc., bør den blinde eleven selvsagt også bruke internett. Dersom det er én bestemt tekst som skal være kilde til arbeidet, bør denne teksten kopieres inn i Word slik at den blinde eleven kan jobbe mest mulig effektivt.

   Kort oppsummert: Det er viktig at hensikten med oppgaven defineres tydelig slik at man unngår unødvendig bruk av internett og lenker i undervisningen.

2. Test av digital ressurs:
   Dersom lærerne ønsker å bruke en digital ressurs i undervisningen/leksene, må de teste at den fungerer med den blinde elevens verktøy før undervisningen/leksene presenteres for eleven. Dersom den digitale ressursen er vanskelig tilgjengelig med skjermleser, skal informasjonen kopieres inn i Word.

   Eleven skal ikke teste for å godkjenne/underkjenne digitale læringsressurser. Dette er skolens ansvar. Dette innebærer at lærerne må kunne JAWS (eller annen skjermleser) og kjenne elevens ferdighetsnivå.

3. Elevens digitale ferdigheter:
   Det er viktig at elevens digitale ferdigheter tas med i vurderingen om en digital ressurs er egnet. Mange digitale ressurser fungerer dårlig med blindetekniske hjelpemidler fordi de ikke tilfredsstiller de tekniske kravene til universell utforming.

4. Tilpasset omfang:
   Dersom informasjonsinnhenting er en viktig del av oppgaven, skal den blinde eleven også bruke internett til dette. Det tar betydelig lenger tid for blinde å bruke internett enn seende elever. Da er det viktig at mengden spørsmål som skal svares på tilpasses tiden det tar for den blinde eleven å bruke de digitale ressursene som skal benyttes til oppgaven. For å få til dette, må læreren har god kunnskap om hvordan den digitale ressursen skal brukes med skjermleser og elevens ferdighetsnivå. Hvis det innhentede stoffet er en del av pensum i faget, må læreren sørge for at eleven får tilgang til svar på alle oppgavene og at dette er lagret i et Word-dokument slik at eleven kan repetere stoffet ved behov.

5. Bruk av figurer:
   Dersom læreren planlegger å bruke figurer i undervisningen, må læreren finne en tilsvarende figur i taktile figurhefter eller lage figuren ved bruk av egnet verktøy. Enkle figurer kan konverteres til punkt via Tiger i Word. For mer kompliserte figurer er TactileView et egnet verktøy. Skolen må ha lisenser og opplæring i bruk av disse programmene. Det er forventet at lærerne kan benytte disse verktøyene og at elevens punktprinter på skolen til enhver tid fungerer og har egnede ark.

6. Egenutviklet materiell:
   Dersom læreren velger å bruke eget materiell i stedet for allerede tilrettelagte læremidler, må disse tilrettelegges på samme måte som Statped tilrettelegger læremidler.

7. Pensum:
   Alt som er pensum til prøver må foreligge tilrettelagt og lett tilgjengelig.

8. Prøver:
   På heldagsprøver har blinde elever mulighet for å bruke ekstra tid (vanligvis 1 time). På prøver som gis i løpet av semesteret har ikke eleven mulighet til å bruke ekstra tid, da må mengden oppgaver justeres i henhold til hvor effektivt den blinde eleven kan benytte seg av de digitale ressursene som kreves for å gjennomføre prøven.

9. Tempo:
   Det er et høyt tempo i undervisningen. Det er viktig at blinde elever får tilstrekkelig tilrettelegging slik at det er mulig å holde følge.

Økt behov for spesialkompetanse hos lærerne

Alle elever i norsk skole har krav på at opplæringen er tilpasset deres evner og forutsetninger. For blinde elever er de nødvendige tilpasningene oftest knyttet til tilrettelagte læremidler. Det er en krevende oppgave å lage gode, tilrettelagte læremidler for blinde elever. Noen ildsjeler ser på dette som en spennende utfordring, men min erfaring er at mange lærere opplever dette som så komplisert at det nærmest virker uoverkommelig. Dette er i all hovedsak knyttet til bruk av skjermleser. Det tar lang tid å bli god på å bruke skjermleser og denne tiden er det vanskelig å finne i en travel skolehverdag. Det enkleste er derfor å bruke Statpeds tilrettelagte læremidler.

Nå som lærerne står fritt til å velge undervisningsmateriell og skolen av ulike årsaker ikke ønsker å benytte tilrettelagte læremidler fra Statped i alle fag, er det helt essensielt at lærerne får tilstrekkelig opplæring før eleven starter på skolen. Skolen bør derfor være pliktig til å sende alle lærerne som skal undervise den blinde eleven på kurs. Dette kurset bør avsluttes med en oppgave knyttet til faget læreren skal undervise i. Lærerne må bestå denne prøven for å være kvalifisert til å gi tilpasset opplæring for blinde elever. Dersom læreren ikke består testen, må andre lærere ved skolen eller Statped få oppgaven med å tilpasse undervisningen og sørge for tilgang til tilrettelagte læremidler i det aktuelle faget. Dette er den eneste måten man kan sikre at lærerne har den kunnskapen som trengs til å ta på seg det store ansvaret de får ved å gi adekvat opplæring av blinde elver.

Likeverdig opplæring

Det finnes ikke egne læreplaner for blinde elever i norsk skole, men retten til tilrettelegging og universelt utformede læremidler er forankret i Likestilling- og diskrimineringsloven, §18 og §21. Se utdrag nedenfor:

§21 Rett til individuell tilrettelegging for elever og studenter

Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter

§ 18.Særlig om universell utforming av IKT

Løsninger for IKT som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra det tidspunktet som er fastsatt i § 41.

Med IKT menes teknologi og systemer av teknologi som brukes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.

Dessverre ser vi at disse paragrafene ikke følges noe som fører til at blinde elever ikke får likeverdig opplæring som sine seende medelever.